Norske årssett og deres historie

Norske årssett er en lang tradisjon og spennende tradisjon. Her kan du lese en rask gjennomgang av historien.

Dersom du er interessert i opplag og veiledende pris på årssett, kan du ser her.

Historien som førte til det første offisielle myntsettet

Årssett har en interessant historie. Det hele begynte med en stor etterspørsel som først og fremst ikke ble dekket av Det Norske Myntverket. Det var privatpersoner som kjøpte usirkulerte mynter fra Norges Bank og la dem i egne lommer. Det første kjente tilfellet av myntsett vi kjenner til, kom fra Andresens Bank AS (senere slått sammen med Kredittkassen og så Nordea). De startet med uoffisielle myntsett der 1959-varianten er den mest kjente. Omslaget rundt disse myntne var i papp, og de var forseglet.

Den kongelige mynt kom med det første myntsettet i 1960. De var laget av mykplast med syv lommer, én per mynt: 1 øre, 2 øre, 5 øre, 10 øre, 25 øre, 50 øre og 1 krone. Imidlertid var ikke settene forseglet. Det var heller ikke de neste tre, for 1961, 1962 eller 1963. Det kan virke noe pussig at også 1963 bare hadde syv mynter, ettersom 5 kroner kom ut for første gang i 1963, men ikke fant veien til myntsettet.

De første offisielle myntsettene (1964-1968)

I 1964 inkluderte Den kongleige mynt femkronen, og forseglet også settet . Dette manglet imidlertid én ting fra å være det første offisielle settet. Det var ingen offisielle kjennetegn på at settet kom fra Den kongelige mynt. Senere har private aktører laget egne som er identiske. Den kongelige mynt hadde ingen krav på rettigheter til denne innpakningen, så dermed var det ikke ulovlig, og heller ikke mulig å skille de ekte settene fra Den kongelige mynt (Dkm) fra de private variantene.

År	Opplag	Valører	Størrelse	Innpakning
1960	200 sett	1, 2, 5, 10, 25, 50 øre, 1 krone	108 x 133 mm	Mykplast, åpen
1961	475 sett	1, 2, 5, 10, 25, 50 øre, 1 krone	108 x 133 mm	Mykplast, åpen
1962	570 sett	1, 2, 5, 10, 25, 50 øre, 1 krone	108 x 133 mm	Mykplast, åpen
1963	430 sett	1, 2, 5, 10, 25, 50 øre, 1 krone	108 x 133 mm	Mykplast, åpen
1964	1200 sett	1, 2, 5, 10, 25, 50 øre, 1, 5 kroner	129 x 72 mm	Mykplast, forseglet

De tradisjonelle myntsettene begynner derfor i 1965. Akkurat som tidligere, var også dette settet i mykplast. Nå fulgte imidlertid en lapp med beskjeden Coined at DEN KONGELIGE MYNT KONGSBERG. Disse settene hadde også en annen utforming. I stedet for lommer med like størrelser, i to rader, plasserte Dkm nå myntene i lommer i varierende diameterstørrelse, slik at det gikk en diagonal nedover plastsettet. Øverste rad gikk fra minst, 10 øre, via 25 øre, 50 øre, 1 krone og så 1 krone før 5 kroner avsluttet. Nederste rad gikk fra størst, 5 øre, til 2 øre til 1 øre til slutt.

Årssettene forandrer seg (1968-1980)

Den nye utformingen ble regelen for myntsettene i mykplast. I 1968 kom også en annen variant, i hardplast. Opplagene gikk opp klart de første årene, før det ble en tilbakegang i akkurat 1968. Det skyldes sannsynligvis den spesielle historien knyttet til settet. Det var ikke behov for å prege flere 2-ører i 1968, og derfor ble det ikke preget noen i sirkulasjonsøyemed. Dkm preget imidlertid 3467 2-ører, 1167 til mykplastsettet og 2300 til hardplastsettet. En interessant bieffekt av dette var at massemediene rapporterte at 2 øre 1968 var svært sjelden. Folk gikk mann av huse for å sjekke 2-ørene sine. Noen som hadde sikret seg plastsettet tok ut 2-øren og solgte den. Derfor finnes 2 øre utenfor plastsettet. Imidlertid ligger verdien på 2-øren utenfor settet lavere enn den bevart i settet.

Grunnen til at de lett kunne ta ut 2 øre, var at hardplastsettene ikke var forseglet det året. Pappskiven som holdt dem på plass kunne skyves ut. Det samme var tilfellet fram til og med 1972. Fra 1973 av ble myntsettene forseglet godt.

En del viktig skjedde på myntfronten. Toørene og ettørene forsvant i 1972. Det påvirket ikke mykplass, de fikk bare med plass til lappen som garanterte for settets ektehet. I 1975 kom også de første vanlige sirkulasjonsmyntene med spesialpreg, Kronemynten 100 år og Norsk utvandring 150 år. En spesiell variant kom ut i 1980. En ny myntmester kom, men det ble noen forsinkelser. Tradisjonen tro laget man dermed mynter med stjerner. I den anledningen preget Dkm en variant med og en uten stjerne på øremyntene i bare 36 eksemplarer.

Storhetstiden i opplag (1981-1995)

Stadig flere samlet på årssett, og antallet årssett gikk gjennom taket. Allerede i 1981 preget Dkn det første settet i over 100 000 eksemplarer. Med unntak av 1987 skjedde dette hvert år senere i denne perioden. Det høyeste av 103 000, så det var ikke veldig stor forskjell. Til gjengjeld ble mykplast fjernet etter 1980.

Dette var også en tid for utvikling. I 1989 kom proofsett. Det vil si, den fikk betegnelsen speilglans fordi myntene ikke holdt internasjonale kriterier for proofmynter. I 1990 ble imidlertid de første anerkjente proofmyntene preget.

Myntene varierte også. Året 1982 ble det siste året med femører. Tjuefemørene forsvant samme år. Året etterpå, i 1983, kom den første tikronemynten ut. I 1991 forsvant tiørene. Året etter kom de første myntene med kong Harald V. I 1994 kom også den første tjuekronermynten i Norge siden 1910.

Mot nytt regime (1996-2003)

I 1996 gikk antallet årssett under 100 000. Det skulle synke sakte nedover siden. Dette skyldtes delvis at plastkort overtok som betalingsmiddel, og det ble mindre press på å prege opp nye mynter. I tillegg førte inflasjon til at man fikk mindre for myntene enn før, og dermed tok sedler over som mer relevante betalingsmidler.

Myntmessig kom nå en ny revolusjon. Sirkulasjonsmyntene med spesialpreg tok kom mye hyppigere. I 1995 kom to, men det var etter fire år med venting. Neste kom allerede i 1996. Deretter var det 1997. Da femkronene fikk hull i 1998, ble det en pause. Så, i 1999, tok 20-kronene over som foretrukne mynter til spesialpreg. Og de kom også svært regelmessig. Av og til kunne man ha både 20 kroner vanlig og 20 kroner med spesialpreg. Med untak av tre tilfeller fra 2008, 2010 og 2012, da valørene var 10 kroner, forble 20 kroner foretrukket på spesialpreg.

I 1998 kom også et nytt årssett ut; Årssett moderne. Dette var som et vanlig årssett, men i plastdekket papp med relevant informasjon og bilder rundt temaet på myntene. Dette gjaldt spesielt myntene med spesialpreg. En annen nyvinning var Proofsett exclsive, om inneholdt en 14 karat gullpregning. Begge er fortsatt populære i dag.

Det Norske Myntverket tar over (2004-)

Den kongelige mynt ble omgjort til et aksjeselskap i 2001. I 2003 solgte staten selskapet til Samlerhuset og Suomen Rahapaja. Året etter skiftet selskapet navn til Det Norske Myntverket (DNM).

Nå ble årssett justert ned litt, og var for første gang siden 1978 preget i under 50 000 eksemplarer. I 2010 ble det ikke preget 20-kroner eller 5-kroner. Riktignok kom 10-kroner i spesialutgave og vanlig utgave, men DNM la likevel med en spesialpreget medalje for anledningen. Denne tradisjonen ble fulgt i senere årssett.

Året etter så vi den siste 50-øren, og dermed var det slutt på øremynter i Norge. 5 kroner kom ut stadig mindre hyppig, og etter 2012 kom den neste ut i 2017. Tikronene har ikke kommet ut siden 2012. Enkronemyntene kom sist ut i 2016. Vanlige 20-kroner kom ikke ut etter 2009. Samtidig har det kommet 20-kroner med spesialpreg hvert år bortsett fra 2022.

Andre årssett

Det har eksistert andre spesielle myntsett i begrensede perioder.

• Harald V eksportsett beregnet på det amerikanske markedet (1997-2000)
• Ny myntrekke i usirkulert kvalitet – Harald Vs første mynter i ny stil (1994-1998)
• 20 kroner minnemynt i Brilliant kvalitet (1998-2007)
• Barnets myntsett (1999-2007)
• Spesialforpakninger (1996-2006)