Medaljen for lang og tro tjeneste – Medaljen for de trofaste

Det Kongelige Selskap for Norges Vels Medalje for lang og tro tjeneste er godt kjent for veldig mange mennesker. Rundt om i de tusen hjem henger det diplomer som kunngjør at en i slekta har fått medaljen for sitt lange virke i sin bedrift. Det er en av de mest utbredte medaljer i Norge, med drøyt 220 000 tildelte eksemplarer. Men hver og en mnedalje representerer langvarig innsats for samme arbeidsgiver, det er ikke en medalje vi alle får sjansen til å bære på brystet.

Medaljen for lang og tro tjeneste ble delt ut første gang i 1888, og ble opprinnelig tildelt tjenestefolk som en påskjønnelse for minst 25 års tjeneste i samme hushold. Det var strenge krav knyttet til Medaljen, den kunne kun tildeles de som hadde et plettfritt rykte og et eksemplarisk forhold til sin arbeidsgiver. Norges Vel kunne også frata noen Medaljen om de viste seg å være uverdige til å eie den. Det ble delt ut få eksemplarer de første årene, rundt 70 eksemplarer. Etterhvert vokste Medaljen i betydning, og flere ble kvalifisert til å få Medaljen. Da industriarbeidere etterhvert ble vurdert, så måtte de vise til minst 40 års arbeid i samme bedrift. Kriteriene for å få tildelt Medaljen har utviklet seg videre, og nå kan den gis til dem som har vært i samme bedrift i minst 30 år. I 2016 ble det tildelt 4360 medaljer.

Myntgravør Ivar Throndsen (1853-1932) graverte Medaljen i 1887, etter et utkast fra den kjente skulptøren Brynjulf Bergslien (1830-1898). Det var ikke uvanlig at to kunstnere samarbeidet om utformingen av en medalje. Bergslien var landets ledende skulptør, noe han beviste da rytterstatuen av kong Carl XIV Johan ble avduket i 1875. Throndsen var allerede godt etablert som den fremste medaljegravøren vi har hatt i landet. Siden 1879 var han myntgravør ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg. Det var naturlig at Norges Vel fikk laget Medaljen sin hos ham.

Bergslien valgte et tradisjonelt motiv på Medaljen: En sittende kvinne som strekker fram en laurbærkrans. Det var et motiv han selv brukte på de fleste medaljene han var med på å lage. Throndsen var heller ikke ukjent med motivet, og samlere av hans arbeider kan vise til mangfoldige medaljer med lignende motiver. Inspirasjonen var hentet fra klassisk kunst, fra gammel gresk og romersk skulptur og mynt. Det var ikke uvanlig at de gamle grekere og romere framstilte gudinnen Athene eller Nike på denne måten. Den første var kunnskapens gudinne, den andre seierens gudinne. Gudinnene var gjerne sittende og med en framstrakt arm ga de en krans til fortjente seierherrer, som belønning for innsats og oppofrelse.

Fortjenstmedaljer for lang og tro tjeneste var ikke noe nytt i Norge. Siden 1845 hadde Christiania Byes Vel delt ut en lignende medalje til tjenestefolk i byen. Selv Kongen dekorerte fortjente håndverkere og arbeidere med medaljer. Men selv i dag er kriteriene for å oppnå en kongelig fortjenstmedalje så strenge at mange som gjør en utmerket og hederlig innsats faller utenfor. Medaljen for lang og tro tjeneste er en tradisjonsrik medalje som fyller en viktig plass blant norske dekorasjoner – og som bæres med stolthet av de som får den.

Fakta om Medaljen:

Advers: FOR LANG OG TRO TJENESTE som omskrift rundt en sittende venstrevendt kvinne. Hun rekker fram en laurbærkrans, et symbol på sivile fortjenester.

Revers: FRA DET KONGELIGE SELSKAB FOR NORGES VEL, som omskrift rundt et åpent felt der mottakerens navn blir inngravert.

Medaljen var opprinnelig laget som en 43 mm sølvmedalje uten hempe og bånd, og ble delt ut i etuier. Fra 1927 ble den delt ut med hempe og bånd, men fortsatt i 43 mm størrelse. Først i 1946 ble Medaljen laget i dagens format, 31 mm størrelse med hempe og bånd.

Ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg var det vanlig å prege medaljer i 998/1000 fint sølv fram til 2011. Deretter ble det vanlig å prege dem i 925/1000 fint sølv (sterling). Medaljene har noen ganger – men ikke alltid – stemplet finheten på kanten. Medaljen for lang og tro tjeneste ble preget i 998/1000 fram til 2011. Siden er den preget i 925/1000.

Båndet var gressgrønt med nasjonalfargene rødt, hvitt og blått i senter.

Det følger et diplom med Medaljen.

Tekst: Kjetil Kvist