Ideen med å plassere store versjoner av mynter på Nybrua (må ikke forveksles med Myntbrua, som ikke har mynter), kom fra Jan Erik Johansen, som var den siste direktøren for Den kongelige mynt før vi ble kjøpt opp av Samlerhuset og Soumen Moneta og omdøpt til Det Norske Myntverket. Det var et samarbeidsprosjekt mellom flere bedrifter: Sparebank1 Kongsberg, Kongsberg Gruppen, Det Norske Myntverket, Samlerhuset, Energiselskapet Buskerud og Kongsberg kommune. Alle disse æres på en egen plakett på brua.
4 Mark/1 Krone, 1686, Christian V
Utgivelsesår: 1686
Konge: Christian V av Oldenburg, konge av Danmark og Norge (1670-1699)
Motiv, advers: Christian Vs dobbeltmonogram og omsrift PIETATE ET IUSTITIA («med fromhet og rettferdighet»)
Motiv, revers: Norges riksvåpen med krone og elefantordenen og omskrift IIII MARCK DANSKE 1686
Metall: Sølv, finhet 672/1000
Vekt: 22,27 gram, fint sølv 14,96 gram
Denne mynten er den aller første mynten preget i Kongsberg. Det kan du se både på årstallet, på det rette og enkle riksvåpenet med rette sider og på kongens monogram, som ble stadig mer forseggjort utover pregetiden fram til 1699. Valøren fire mark tilsvarte to tredjedels speciedaler, i det minste i teorien. I realiteten veide den nesten 2 gram for lite, da den skulle veie 16,85 gram rent sølv.
Christian IV, Christian Vs farfar, introduserte mynten Corona Danica, eller dansk krone, i 1618. Den var så stor at den fikk valøren 2 kroner kort tid etterpå, og den halve coronaen ble 1 krone. Dette var de første myntene i norsk historie som hadde valøren 1 krone. Senere, da man gikk helt over til speciedaler, tilsvarte 1 krone to tredjedelers speciedaler eller fire mark. Fire mark ble oftest brukt, og derfor står det på myntens revers.
Minnemynt unionsoppløsningen 2005, Harald V
Utgivelsesår: 2003- 2005 (motivet), 2005 (denne varianten)
Konge: Harald V av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksburg , konge av Norge (1991-)
Motiv: (fra venstre) Haakon VII, Olav V, Harald V, alle i profil mot venstre
Metall: Gull, finhet 917/1000 | sølv, finhet 925/1000
Vekt: 16,96 gram (gull, fint gull 15,5 gram) | 33,6 gram (fint sølv 31,1 gram)
Motivet er det eneste norske myntmotivet med hele tre konger på, og er laget av gravør Øyvind Hansen. Mynten var den siste av tre typer for hvert metall som markerte 100 år som selvstendig nasjon etter unionsoppløsningen i 1905. Man kan ikke se reversen her, men i gull består den av en enkel binærkode på fire linjer: 0101 010101 0101 01 (som betyr U U). Vekten er på en halv unse rent gull, og har valøren 1500 kroner. Sølvmynten viser et kretskort og tre linjer med binærkode: 0100001 0100010 0100011 (som betyr ! «#).
4 Skilling courant 1809, Fredrik VI
Utgivelsesår: 1809
Konge: Fredrik VI av Oldenburg, konge av Danmark (1808-1839) og Norge (1808-1814)
Motiv, advers: Frederik VIs monogram
Motiv, revers (ikke synlig): 4 SKILLING COURANT 1809
Metall: Kobber
Vekt: 22,27 gram
Denne mynten er en av de siste myntene som ble preget under unionen med Danmark, og på sett og vis den første mynten preget av Norges regjering. Dette skyldtes at Norge var under blokade, og hadde ingen kontakt med Danmark. Det var derfor Norges regjering som tok initiativet til å prege mynten. Det var nesten ikke sølv igjen i gruvene, så derfor var det bare en håndfull mynter som ble preget i sølv i valørene 8 og 4 skilling. Senere samme år kom denne mynten, som var preget i rent kobber.
Courant, eller kurant, betyr «løpende», og viser til at den ikke følger de strenge kravene til finhet og sølvinnhold som speciemynter hadde.
1 Speciedaler 1694, Christian V
Utgivelsesår: 1687 – 1696 (valøren), 1694 (denne varianten)
Konge: Christian V av Oldenburg, konge av Danmark og Norge (1670-1699)
Motiv, advers: Portrett av Christian V. Omskrift: CHRISTIAN V D G REX DAN NORV V G Christian V med Guds nåde konge av danskene, nordmennene, venderne og goterne/
Motiv, revers: Danmark-Norges store riksvåpen. Omskrift: omsrift PIETATE ET IUSTITIA («med fromhet og rettferdighet»)
Metall: Sølv, finhet 875/1000
Vekt: 28,89 gram, fint sølv 25,28 gram
Denne mynten var blant det fineste man kunne eie av valører i Norge. Speciedaler var standarden på sølvmynter. Den var alltid, etter Christian IV, på finhet 875/1000, og den veide alltid 25,28 gram. Formelt heter den 1 riksdaler specie, altså en riksdaler i ett stykke, slik at man kunne skille den fra en riksdaler i småmynter, som het courant.
Motivet på adversen er av Christian V med en imponerende allongeparykk. Han har også en kappe. Det som er litt spesielt, er at han ikke har ordensbåndet til Elefantordenen. Dette var det eneste motivet uten en liten elefant på adversen. Venderne eksisterte ikke på den tiden, og goterne er sannsynligvis en referanse til deler av Sverige som Danmark mistet ved freden i Brömsebro i 1645.
Reversen viser et forseggjort riksvåpen med (med klokken utenfra) Norges, goternes (løve over syv hjerter), vendernes (nederst, drage), Kalmarunionens (de tre kronene) og Danmarks (tre løver med hjerter) og inni Holstein, Ditmarsken, Stormarn og Slesvig.
Opprinnelig var det randskrift, det vil si skrift på kanten av mynten. Det fantes fire varianter på denne mynten:
I DETTE ANSIGT DANNEMARK OK NORGE SKUER SIN MONARK
NICHT AUS SILBER-SUCHT DIESE NORDENS – FRUCHT WIRD ZU GOTTES EHR GESUCHT – Letingen etter denne frukt i nord blir ikke drevet av jakt på sølv, men av Guds ære
STORE KONGE, NORDENS ÆRE LAD DE FRUGTER YNDIG VÆRE SOM DIG NORSKE KLIPPER BÆRE
SAADAN NORDENS SKAT GUD GIEMTE TIL KONG CHRISTIAN DEND FEMTE
4 Mark/1 Krone, 1699, Frederik IV
Utgivelsesår: 1699-1700
Konge: Frederik IV av Oldenburg, konge av Danmark og Norge (1699-1730)
Motiv advers: Fredrik IVs portrett med rustning og allongeparykk. Omskrift FRID IV D G DAN NOR VA GO REX (Frederik IV med Guds nåde konge av danskene, nordmennene, venderne og goterne)
Motiv revers (ikke synlig): Danmarks, Norges og Sveriges riksvåpen og tre dobbeltmonogram for Frederik IV. Omskrift DOMINUS MIHI ADIUTOR (Herren er min hjelper)
Metall: Sølv, finhet 833/1000
Vekt: 17,99 gram, fint sølv 14,98 gram
Denne mynten var den første mynten preget i Kongsberg med Frederik IV som konge. Den kom ut kort tid etter at faren, Christian V, døde, og hadde med randskriften (altså teksten på kanten) ET NORDENS LYYS GIK UD. ET ANDET TÆNDTE GUD. Der det fra 1800-tallet av ble praksis å vente til første hele år i den nye kongens kongegjerning, ventet de ikke i det hele tatt her.
Mynten er altså fire mark eller en krone. Christian IV, Frederik IVs oldefar, introduserte mynten Corona Danica, eller dansk krone, i 1618. Den var så stor at den fikk valøren 2 kroner kort tid etterpå, og den halve coronaen ble 1 krone. Dette var de første myntene i norsk historie som hadde valøren 1 krone. Senere, da man gikk helt over til speciedaler, tilsvarte 1 krone to tredjedelers speciedaler eller fire mark. Fire mark ble oftest brukt, og derfor står det på myntens revers.
Medalje for Frederik IVs besøk til Kongsberg i 1704
Utgivelsesår: 1704
Konge: Frederik IV av Oldenburg, konge av Danmark og Norge (1699-1730)
Motiv advers: Liten pyramide med tekst VIVAT FRIDER IV (leve Frederik IV) med en laurbærkrans over, detaljer fra gruvedriften. Omskrift REX AN NOR VA GO («konge av danskene, nordmennene, venderne og goterne»)
Motiv revers (ikke synlig): Kong Frederik IV til hest med tekst NORW MES IUN 1704 («Norge, måneden juni 1704»).
Metall: Sølv
Vekt: 43,52 gram
Denne medaljen ble preget i anledning at kong Frederik IV kom på besøk til Norge. Han var den første kongen siden oldefaren, Christian IV, som kom til Norge. I den sammenhengen lot han også prege noen mynter for anledningen, kjent som reisedaler. Medaljen, på sin side, ble preget som en sannsynligvis arrangert overraskelse for å gjøre ære på kongens besøk til Kongsberg.
Da denne medaljen ble preget, var verden opptatt av sølv og gull. En speciedaler, som var den viktigste og mest verdifulle mynten, veide 28,89 gram sølv. Medaljen tilsvarte halvannen speciedaler i ren sølvverdi. Det at den ble preget i et svært begrenset opplag, gjorde den sannsynligvis enda mer verdifull.
Medalje, Sølvverkets hundreårsjubileum 1723
Utgivelsesår: 1723
Konge: Frederik IV av Oldenburg, konge av Danmark og Norge (1699-1730)
Motiv advers (ikke synlig): Frederik IV i allongeparykk og forseggjort rustning innskrift NORSKE SØLV-VERKS FØRSTE IUBELAAR (altså 100-årsjubileum) og omskrift FRIEDRICH 4 DANMARKIS NORGIS DE VEND OG GOTH KONGE
Motiv revers: Numedalslågen med gårder, gruver og brønner. Tekst Sandswær Nummedal. Omskrift NYT SECLVM (1700) GUDS ORDS LYYS (1717) OG NORGIS SØLV-VERK (1723) VOLDT. AT FIERDE FREIEDRICH 3 IUBELFESTER HOLDT
Metall: Sølv, finhet /1000
Vekt:
Denne medaljen ble spesiallaget av stempelskjærer Olav Wiff til ære for at Kongsbergs gruver fylte 100 år. I reversens omskrift referer medaljen til tre jubileer. Nytt århundre (1700), Norges sølvverks 100 år (Kongsbergs sølvgruver kan dateres til enten 1623 eller 1624, i senere tid er 1624 vanligst) og Guds Ords lys i 1717. Det er litt uklart nøyaktig hva det sistnevnte betyr, men det kan være enten stiftelsen av Seminarium Lapponicum, starten på kristningen av samene, som ble til da, eller 200 år siden Martin Luthers opprør mot katolisismen med de 95 teser i 1517.
Medalje, Christian VIs besøk til Kongsberg 1733
Utgivelsesår: 1733
Konge: Christian VI av Oldenburg, konge av Danmark og Norge (1730-1746)
Motiv advers: Christian VI i forseggjort sen-allongeparykk med paraderustning og elefantorden. Innskrift EXCIPE NVNC BOREA SVBITO TVA GAVDIA RIGEM. Omskrift CHRISTIANUS VI D G REX DAN NOR VAN GOT («Christian VI, av Guds nåde konge av danskene, nordmennene, venderne og goterne»)
Motiv revers: Bilde av kongens vogn som ankommer Kongsberg med innskrift EXPECTATE VENI – CUM CIRCA SOLSTITIUM ÆSTivum REX BOREAM PRÆSENTIA SUA ILLUSTRABAT (Velkommen, o, ventede – Da Kongen forherligede Norden ved sitt nærvær).
Metall: Sølv
Vekt:
Denne medaljen æret Christian VIs besøk til Kongsberg. Opprinnelig skulle han ha kommet i 1732, men det hele ble utsatt i ett år. Dette var Christian VIs eneste norgesbesøk.
En litt artig ting med innskriften: Den betyr «Motta nå Norden din konge i hastig glede». Det som er litt ekstra artig med denne linjen, er at det er et såkalt kronodistikon. Dette er gresk, og betyr sånn omtrent et tolinjesdikt med tid. Bokstavene som er større (her markert i fet skrift) skal legges sammen som enkelttall slik X (10) + C (100) + I (1) + V (5) + C (100) + V (5) + I (1) + V (5) + V (5) + D (500) + I (1) + M (1000) = 1733, året Christian VI kom på besøk.
Det var imidlertid ikke det eneste akademiske med teksten Ordene «Expectate veni», altså «velkommen, o, ventede», er fra Vergils mesterverk Æneiden. Dette var en viktig del der Hektor dukker opp for Aeneas i en drøm og forteller ham at han ikke skal dø meningsløst, men ta med seg Trojas relikvier og rømme (og dermed sette igang det som ble grunnleggelsen av Roma). Dette er med andre ord en avansert smisking med Christian VI.
24 skilling 1735, Christian VI
Utgivelsesår: 1735 (denne varianten), 1734-1746 (valøren)
Konge: Christian VI av Oldenburg, konge av Danmark og Norge (1730-1746)
Motiv advers: Christian VI’s speilmonogram med krone. Omskrift: D G REX DAN NORV VA GO eller Med Guds nåde konge av danskene, nordmennene, venderne og goterne.
Motiv revers: Norges riksvåpen i sirkel med krone på toppen og kors bak sirkelen. Omskrift 24 SKILLING DANSKE
Metall: Sølv, finhet 562/1000
Vekt: 9,17 gram, fint sølv 5,16 gram
Christian VI regnes verken som den beste eller dårligste, men definitivt den kjedeligste kongen i Norges historie. Han var svært kristen, og han forbød mye underholdning. Det som gjorde ham spesiell, var at han forlangte at alle skulle få muligheten til å stå til konfirmasjon. Dermed måtte alle lære seg å lese og skrive. Dette er en av grunnene til at nordmenn ble skrive- og lesekyndige svært tidlig i europeisk sammenheng, noe flere europeere på reise kommenterte.
Denne mynten er av valør 24 skilling, det vil si en fjerdedels speciedaler i teorien, men en femtedel i praksis. Dette skyldtes at det egentlig skulle gå 96 skilling på en speciedaler, men skillingsmyntene var så utvannet at det i praksis gikk 120 skilling på en speciedaler.
1/2 speciedaler 1861, Carl XV
Utgivelsesår: 1861
Konge: Carl XV Bernadotte, konge av Norge og Sverige (1859-1872)
Motiv advers: Carl XV i profil som ser mot høyree. Omskrift CARL XV NORGES SVERIGES GV KONGE LAND SKAL MED LOV BYGGES
Motiv revers: Norges riksvåpen med eikekrans. valøren 1/2 Sp og sølvverdien 18 1/2 ST 1 MK FS
Metall: Sølv, finhet 875/1000
Vekt: 14,45 gram (12,64 gram fint sølv)
Dette er en av norgeshistoriens mest berømte og sagnomsuste mynter. Den er også full av symboler. Viktigst er det nok at dette er en av de såkalte «Stortingsmyntene». Det betyr at det ble laget bare 13 eksemplarer av dem. Én av hver av de tre høyeste valørene (1 speciedaler, 1/2 speciedaler og 24 skilling) ble lagt under grunnsteinen til Stortinget. De 12 andre ble gitt som gave. Disse tolv er ekstremt etterspurt og veldig populære blant myntsamlere. Du kan se at det er en slik mynt ved at det står en B litt under halsen til Carl XV. B står for Bergslien etter Brynjulf Bergslien som var gravør. Bergslien er nok mest kjent for å ha laget statuen av Karl Johan foran Slottet.
Det står Carl XV. Dette var en svensk måte å skrive navnet hans på. Nordmenn foretrakk Karl med K og det «norske» ordenstallet IV. Vi hadde bare hatt tre konger før ham med navnet Karl: Karl I Knutsson Bonde, Karl II og Karl III Johan. Det sto også Norges Sveriges, altså med Norge først. Karl II hadde utgitt noen mynter med Sveriges Norges, og da eksploderte den norske intelligensiaen. Karl III Johan lot prege mynter med Norge først. GV viser til goterne og venderne, to folkeslag som var forlengst utdødd, men som svenskene og danskene kranglet om fram til 1973.
Norges riksvåpen har forandret seg, og den uformingen vi kjenner til i dag ble påbegynt i slutten av 1930-årene. Eikekrans var på sin side noe som nordmenn nesten aldri brukte. Det sto for styrke, men Norge var ukomfortable med å ha styrke på myntene. Det forsvant så fort unionen var over. 18 1/2 st 1 MK FS betyr en attenogenhalvtedel (eller to trettisyvendedeler om det er lettere) av 1mark fint sølv. Og 1 mark tilsvarte 233,855 gram sølv. Det betyr at 1/2 speciedaler inneholdt 12,64 gram fint (altså rent) sølv.
5 Speciedaler/20 kroner, Oscar II
Utgivelsesår: 1874-1875
Konge: Oscar II Bernadotte, konge av Norge og Sverige (1872-1905) og Sverige alene (1905-1907)
Motiv advers: Oscar II i profil mot høyre. Omskrift: OSCAR II NORGES O. SVER. KONGE BRODERFOLKENES VEL
Motiv revers: Norges riksvåpen. Valøren 20 Kroner 5 Sp og sølvverdien 124 1 Kil f.G.
Metall: Gull, finhet 900/1000
Vekt: 8,96 gram (8,06 gram fint gull)
Dette var den første gullmynten som ble gitt ut i større opplag i Norges historie, og den eneste uansett bortsett fra en liten gullmynt fra begynnelsen av 1500-tallet. Mynten viste at Norge var rikt, og brukte større verdier enn før, og dessuten at vi var knyttet til gullstandarden som resten av Europa.
Dette var en såkalt overgangsmynt. Derfor sto valøren både i gamle penger (5 speciedaler) og nye (20 kroner). Det gikk altså 4 kroner på en speciedaler. 124 1 Kil f.G. betyr 1 hundreogtjuefjerdedel av en kilo fint gull. Tidligere hadde man operert ikke med kilo, men mark, men nå gikk Norge over til det metriske system. Dermed forsvant både spesidaler, alen, mark og annet over til kroner, meter, kilogram og så videre.
Oscar II hadde valgspråket Broderfolkenes vel. Dette var et forsøk på å skape samhold, i motsetning til de forrige kongenes mer upersonlige «Ret og Sandhed» og «Land skal med lov bygges». Det gikk som kjent ikke bra, og forholdet var iskaldt de siste ti årene av unionsoppløsningen. Det skyldtes imidlertid ikke ham, han gjorde det han kunne.
Medalje – Kongsbergs Sølvverks utvidelse, 1886
Utgivelsesår: 1886
Konge: Oscar II Bernadotte, konge av Norge og Sverige (1872-1905) og Sverige alene (1905-1907)
Motiv advers: Kongsberg kommunes våpenskjold i kartouche med kongekrone omslynget av en eikekrans
Motiv revers (ikke synlig): Teksten UDVIDELSE AF KONGSBERG SØLVVÆRK BESLUTTET 19 JUNI 1886
Metall: Sølv, forsølvet bronse eller forgylt bronse.
Den 19. juni vedtok Stortinget å utvide Kongsberg Sølvverks aktiviteter. Dette sikret arbeidsplasser og muligheter til byen. Det ble funnet nytt sølv, og det viste seg å være grunnlag for videre drift. Imidlertid falt sølvprisene kort tid etterpå ettersom sølv ikke lenger var knyttet til gullprisene. I 1957 besluttet staten at det ikke var hensiktsmessig å fortsette med gruvedrift.
17. mai medalje 1896
Utgivelsesår: 1896
Konge: Oscar II Bernadotte, konge av Norge og Sverige (1872-1905) og Sverige alene (1905-1907)
Motiv advers: Kvinne i nasjonaldrakt med svært ungt barn i armene. Tekst: Rop Leve Norge!
Motiv revers (ikke synlig): En stor sirkel med en mindre sirkel inni. Mellom sirklene en eikekrans. Over en stjerne som lyser med stråler i den lille sirkelen og på siden av den store. En bok med teksten NORGES GRUNDLOV. Teksten 1814 17de MAI 1896 på en plakett sentrert. Nederst Norges riksvåpen
Metall: Sølv
Ivar Throndsen var internasjonalt kjent, og er sannsynligvis Norges mest kjente gravør. Fra 1884 av ble han med i Kongsbergs 17. mai-komité, og graverte og preget medaljer fra da av til 1920. Disse var i begynnelsen lokale, men ble stadig mer populære. Denne medaljen fra 1896 regnet han selv som sin beste. Motivet er klart: Den unge kvinnen er Mor Norge, en etablert allegori på Norge. Den unge gutten symboliserer med all sannsynlighet det frie og selvstendige Norge. Året før, i 1895, hadde Norges regjering måttet gå med på et ydmykende nederlag mot Sverige, etter at de presset fram selvstendighet og svenskene reagerte med trusler om invasjon. I realiteten hadde Norge en relativt bra union, og Venstres framgangsmåte i 1895 brøt med Riksakten fra 1815, som hadde grunnlovs verdi. Likevel følte mange nordmenn at svenskene var urimelige, og i perioden mellom 1895 og 1905 hadde Norge og Sverige et svært kjølig forhold.
Medalje, folkeavstemningen 1905
Utgivelsesår: 1906
Konge: Haakon VII av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksburg , konge av Norge (1905-1957)
Motiv advers (ikke synlig): Christian Michelsen (foran) og Carl Berner (bak) i profil ser mot høyre, omkranset av olivengrener. Omskrift CHR. MICHELSEN CARL BERNER. Signatur: Ivar Throndsen
Motiv revers: En ung gutt med vinger (engel eller ånd) reiser det norske flagget mens en kvinne i nasjonaldrakt hyller det i forgrunnen. I bakgrunnen et vikingskip i midten, en støtte med teksten DET GJENREISTE NORGE, En sol med årstallet 1905 i sentrum og en fredsdue. Innskrift: FOR UNIONENS OPLØSNING: 368 208 MOD: 184. Omskrift: 7de juni 9de juni 13de august
Metall: Sølv
Ivar Throndsen er sannsynligvis Norges mest berømte gravør. Han hadde lang fartstid allerede som gravør av nasjonalromantiske 17. mai-medaljer da han fikk laget denne medaljen. Adversen hyller Norges statsminister Christian Michelsen og stortingspresident Carl Berner for deres innsats under unionsoppløsningen med Sverige. Olivengrenen viser til den fredelige måten det hele ble løst på.
Reversen er svært symboltung. For det første kan motivet av kvinne og ung gutt være en fortsettelse av motivet fra Throndsens 17. mai-medalje fra 1896 (også på denne broen) med en ung kvinne og en svært ung gutt. For det andre var det rene norske flagget en kampsak, riktignok en som ble vunnet i 1898 i ikke-militære sammenhenger. Vikingskipet viser tilbake til da Norge sist var både selvstendig og mektig. Fredsduen viser til den fredelige unionsoppløsningen og solen en skinnende, ny frmatid. Omskriften viser til 7. juni, da unionen ble oppløst fra norsk side, 9. juni, da flagget med unionsmerket ble firet for siste gang og det rene norske flagget hevet på Akershus festning og 13. august, da folkeavstemningen om den «indtrufne» unionsoppløsningen ble holdt. Innskriften viser til stemmefordelingen. Riktignok var Norge sterkt for unionsoppløsning, men dette var på ingen måte et premieeksempel på god demokratisk skikk – flere steder hadde ikke Nei-sedler, og folk ble truet på livet dersom de stemte noe annet enn Ja.
Kroningsmedalje 1906, Haakon VII
Utgivelsesår: 1906
Konge: Haakon VII av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksburg , konge av Norge (1905-1957)
Motiv advers: Kong Haakon VII (foran) og dronning Maud med krone i profil mot høyre
Motiv revers (ikke synlig): Norges riksvåpen med kjedet av St. Olavs orden og hermelinkappe. Omskrift: KRONINGEN I TRONDJEM 22de JUNI 1906 ALT FOR NORGE
Metall: Sølv
Norge fikk sin første og siste kroning den 22. juni 1906 da Norges nye konge og dronning, Haakon VII og Maud, ble kronet i Nidarosdomen. Kroning er et religiøst ritual, og ettersom Norges konge fikk makten av folket gjennom folkeavstemning, var dette både overflødig og unødvendig. Imidlertid ble kroningen gjennomført, muligens siden Haakon VII var det selvstendige Norges første konge siden Olav IV, som døde i 1387.
Medalje, Kongsberg Sølvverk 300 år, 1923
Utgivelsesår: 1923
Konge: Haakon VII av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksburg , konge av Norge (1905-1957)
Motiv advers: To gruvearbeidere i gruve med omskriften Glück auf!
Motiv revers (ikke synlig): Krans med eik (venstre side) og olivengren (høyre side). I midten 1623 1923. Omskrift KONGSBERG SØLVVERK
Metall: Sølv
Medaljen ble laget av Norges mest berømte gravør, Ivar Throndsen, i anledning 300 år siden Kongsbergs gruver ble åpnet for første gang. Uttrykket Glück auf! er et gammelt uttrykk blant gruvearbeidere. Det er en forkortelse for «Ich wünsche Dir Glück, tu einen neuen Gang auf» som i denne sammenheng er lykkeønskning for at gruvearbeideren finner et verdifullt malmområde.
Medalje, Kongsberg by 300 år, 1924
Utgivelsesår: 1924
Konge: Haakon VII av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksburg , konge av Norge (1905-1957)
Motiv advers (ikke synlig): Christian IV i profil mot høyre, Haakon VII i profil mot venstre. Omskrift CHRISTIAN IV HAAKON VIII 1624-1924
Motiv revers: Kongsbergs byvåpen med janusfigur med sverd og vekter. Omskrift: INSIGNIA CIVITATIS KONGSBERGENSIS IN NORVEGIA med en nedadgådene og en oppadgående laurbærkrans.
Metall: Sølv
Medaljen æret både Kongsbergs grunnlegger (Christian IV), og daværende konge (Haakon VII). Kongsbergs byvåpen hadde Janusfiguren i riktig farge ettersom han skal være sølvfarget. Sverd og vekt skal være i gull (sølv og gull i heraldisk sammenheng er hvitt og gull).
Medalje, Bergseminaret på Kongsberg, 1957
Utgivelsesår: 1957
Konge: Haakon VII av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksburg , konge av Norge (1905-1957)
Motiv advers: Bergseminarets hovedbygning 1786-1957
Motiv revers (ikke synlig): Norges Tekniske Høgskoles segl/logo
Metall: Sølv
Bergseminaret var en av Europas og verdens første tekniske høyskoler, og sammen med Krigsskolen i Christiania den eneste muligheten til høyere utdannelse fram til Universitetet i Oslo ble til i 1811. Nøyaktig 200 år etter at Bergseminaret ble opprettet, ble det avviklet sammen med resten av sølvverket. Forsvaret tok over bygningen fram til 2005, da bygningen ble solgt til Norsk Bergverksmuseum.
Det er myntgravør Øivind Hansen som står bak graveringen. Norges Tekniske Høgskole (nåværende Norges Naturvitenskapelige Universitet, NTNU)s logo ble designet av Domenico Erdman i 1912. Det forestiller den greske guden Prometheus som ga menneskene ilden, det vil si symbolet på energi, selvsikkerhet og lidenskap.
Kongsbergmedaljen 1964
Utgivelsesår: 1964
Konge: Olav V av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksburg, konge av Norge (1957-1991)
Motiv advers: Okse, ei jente og en gutt med gjeterstaver
Motiv revers (ikke synlig): Sandsvær Sparebanks nye lokaler, omskrift SANDSVÆR SPAREBANK 1964
Metall: Bronse
Denne medaljen ble opprinnelig laget til ære for Sandsværbanken, som flyttet inn i de nye lokalene som vises på reversen. Adversen har fått langt mer oppmerksomhet. Den forteller sagnet om da Helga Verp og Jakob Grosvold gjetet kyr i området i 1623. En okse fikk hornet festet i en bergsprekk, og da de skulle få den løs, oppdaget de sølvstuffer. De tok med sølvstuffene til foreldrene, og en av dem smeltet dem ned og prøvde å få det solgt. Han ble arrestert og fortalte om funnet. Senere på året begynte man med gruvedrift, mens gruvene offisielt ble åpnet først året etter av Christian IV.
Motivet til Øyivind Hansen av oksen og gjeterbarna ble så populært at det ble gjentatt flere ganger, særlig kjent er Kongsbergmedaljen fra 1989.
Souvenirmedalje, Den Kongelige Mynt
Utgivelsesår: 1966
Konge: Olav V av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksburg, konge av Norge (1957-1991)
Motiv advers (ikke synlig): Norges riksvåpen, omskrift: DEN KONGELIGE MYNT
Motiv revers: Myntpreger med hammer og myntverktøy. I bangrunnen vektskål med vkt og pengepose. På kvadratiske felt Kongsbergs byvåpen i form av Janus-skikkelsen og Den kongelige mynts symbol med hammer og bergsjern.
Metall: Sølv, forgylt bronse eller bronse, alle i 39 mm og 56 mm
Denne medaljen ble opprinnelig preget til 150-årsjubileet til Norges Bank. På den hadde reversen omskriften TIL NORGES BANKS 150-ÅRS JUBILEUM og 1816-1966. Den ble populær, og DKM bestemte seg for å lage en souvenirmedalje uten denne omskriften.
2 øre 1959, Olav V
Utgivelsesår: 1959-1972
Konge: Olav V av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksburg, konge av Norge (1957-1991)
Motiv advers (ikke synlig): Olav Vs monogram med krone
Motiv revers: Tiur. Innskrift: NORGE
Metall: Bronse
Vekt: 4 gram
Denne mynten er spesiell av særlig to årsaker. For det første var den del av dyremyntrekken. Dette var de første myntene siden 1628 som ikke hadde Norges riksvåpen. Det i seg selv splittet det politiske Norge. Professor ved Kunstakademiet Per Palle Storm hadde designet myntene, og han sto også bak flere statuer av arbeidere i Oslo, kanskje mest kjent «Pioner» foran Folkets Hus på Youngstorget. Arbeiderpartiets regjering sto bak hans forslag, og Tryggve Bratteli sa at myntene var de vakreste han hadde sett. Alternativet, av Den Kongelige Mynts gravør Øivind Hansen, hadde Norges riksvåpen, men ingen dyr.
For akkurat 2 øre ville det nok ikke ha gjort noen forskjell, ettersom så små mynter ikke fikk riksvåpenet likevel. Toøren kom ut i 1958 som de andre myntene i sterien, men den første hadde en slankere tiur og en linje den sto på som forsvant. I
En annen svært spennende ting med 2 øre er den som kom i 1968. Norge opplevde starten på en inflasjon, og det ble klart at 1 og 2 øre ble mindre og mindre viktig. I tillegg var det preget nok 2 ører i årene før, så det var ingen behov for å prege 2 ører for 1968. Samtidig hadde en ny trend slått an blant mange hobbymyntsamlere; årssett. Og det ble bestemt at Den Kongelige Mynt skulle prege et begrenset antall, bare 3467 stykker. 1167 gikk til årssettet i mykplast, mens 2300 gikk til årssettet i hardplast. Senere kom det fram at disse myntene var svært ettertraktet. Folk gikk mann av huse for å gå gjennom syltetøykrukker fullt av småpenger. Ingen hadde 1968-2-øren, men det var en morsom historie som skapte interesse for mynter.
25 kroner minnemynt i sølv, 1970, Olav V
Utgivelsesår: 1970
Konge: Olav V av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksburg, konge av Norge (1957-1991)
Motiv advers (ikke synlig): Haakon VII foran og Olav V (bak) i profil som ser mot høyre
Motiv revers: Haakon VIIs monogram med en stor og slank V. Teksten FRIGJØRINGEN 8. MAI 1945 skrevet over.
Metall: Sølv, finhet 875/1000
Vekt: 29 gram (25,37 gram fint sølv)
Denne mynten var spennende av flere grunner. For det første var det den første norske mynten ment for allmenn sirkulasjon med bilde av to monarker på samme advers. Det er også den første og hittil eneste mynten der den regjerende monarken er i bakgrunnen på profilbildet. Det er Haakon VII som er den dominerende her. I tillegg har reversen en interessant, ruglete bakgrunn, muligens for å illudere fjell. Vi vet at H7 og V ble malt på eller risset inn i mange fjellvegger i hele Norge.
Mynten har finhet 875 sølv, en finhet som ble avgjort allerede av Frederik III i 1648. Alle sølvmynter i høy valør skulle ha denne finheten.
10 kroner 1983, Olav V
Utgivelsesår: 1983-1991
Konge: Olav V av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksburg, konge av Norge (1957-1991)
Motiv advers (ikke synlig): Olav V i profil mot venstre
Motiv revers: Valøren 10 KR med St. Olavs storkorskjede med ordenstegn
Metall: Nysølv (kobber, sink og nikkel)
Vekt: 9 gram
Denne mynten var den tredje varianten av 10 kroner som kom etter gullmyntene til Oscar II og Haakon VII. Det er imidlertid den første som erstattet en seddel, og den første ikke i edelmetall. Myntene erstattet de populære «blåtierne», altså 10-kronesedlene med Fridtjof Nansen. Myntene ble kjent som blindetiere fordi de skulle være enkle å skille fra andre valører med omtrent samme diameter, som 1-kronemyntene som var én millimeter større. Mynten var betydelig tykkere enn de andre myntene, med hele 3 mm tykkelse. I tillegg var adversen minus kant og profilen til Olav V senket. Midten av reversen, der det sto 10 KR, var også senket. I tillegg var ikke kanten rund, men nikantet.
Medalje, Den kongelige Mynt 300 år, 1986
Utgivelsesår: 1986
Konge: Olav V av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksburg, konge av Norge (1957-1991)
Motiv advers (ikke synlig): Norges riksløve i gammel variant, årstallet 1686
Motiv revers: Noen bygninger og og Kongsberg kirke. Teksten DEN KONGELIGE MYNT 300 ÅR 1986
Metall: Patinert sølv eller bronse, begge i størrelse 70 mm og 56 mm
Den Kongelige Mynt ble grunnlagt i 1686 etter at det ble bestemt at det var mer hensiktsmessig å prege myntene samme sted som man hentet sølvet til dem. Opprinneig lå lokalene til Den Kongelige Mynt rett ved Kongsberg kirke, derav motivet. Reversen med dette motivet er gravert av Ingrid Austlid Rise.
Norges riksvåpen er tradisjonelt en løve med en olavsøks. I løpet av 1500- og 1600-tallet ble denne lang og buet, slik at det minnet mer om en hellebard. Det var først under Oscar I (1844-1859) at øksen ble av mer normal størrelse. Riksvåpenet er gravert av Øivind Hansen.
Medalje, Kong Harald V besøker Kongsberg 1995
Utgivelsesår: 1995
Konge: Harald V av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksburg , konge av Norge (1991-)
Motiv advers: Harald V foran Myntene i Håvet
Motiv revers (ikke synlig): Kongsbergs kommunevåpen. Tekst: H.M. KONG HARALD V 6. SEPT 1995 KONGSBERG
Metall: Sølv eller patinert bronse
Denne medaljen fortsetter en lang tradisjon med medaljer som gis ut når kongen besøker Kongsberg. Det er et annet eksempel på dette på Nybrua i anledning besøket til Fredrik IV. Denne ble preget i anledning Harald Vs besøk 6. september 1995. Kronene i Håvet er en stein som inneholder monogramet til samtlige konger som har besøkt gruvene. Det er enklete å nevne de som mangler (Christian VII, Frederik VI, Karl III Johan, Carl XV) enn de som har vært der (11 monarker og en dronning har satt sitt monogram der).
5 kroner, Norsk mynt i tusen år, 1995
Utgivelsesår: 1995
Konge: Harald V av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksburg , konge av Norge (1991-)
Motiv advers (ikke synlig): Harald V i profil mot høyre
Motiv revers: Bilde av Olav Tryggvassons, og Norges, første mynt. Innskrift: NORSK MYNT I TUSEN ÅR 1995
Metall: Kobbernikkel
Vekt: 11,5 gram
Interessant nok er dette det eneste tilfellet av et motiv av en mynt inni en mynt i norsk mynthistorie. Dette var også den første minnemynten med spesialpreg utgitt med Harald Vs profil. Det er nok også den første minnemynten preget under kong Harald V, da en minnemynt fra 1991 formelt tilhørte kong Olav V, selv om Olav V døde i januar i det året.
Mynten som er avbildet inni mynten er altså en penning fra Olav Tryggvassons kongegjerning (995-1000). Vi vet ikke helt sikkert når mynten ble preget, men vi vet at mynten var sterkt inspirert av myntene til Adalråd den rådville (Ethelred the unready på engelsk). Han oversvømte vikingene med sølv mot at de ikke angrep. Myntene på den tiden var ikke spesielt forseggjorte, og mennesket i midten ser mer ut som en strektegning enn et portrett. Omskriften er ONLAFREXNOR (uten mellomrom), som altså viser til ONLAF, en av flere forsøk på latinifisering av navnet Olav, og REX (konge) og NOR (Norwegiae).
5 kroner 1998, Harald V
Utgivelsesår: 1998-
Konge: Harald V av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksburg , konge av Norge (1991-)
Motiv advers (ikke synlig): St. Olavs storkorskjede med ordenstegn. Omskrift KONGERIKET NOREG. Hull i midten.
Motiv revers: To stiliserte akantusplanter inspirert av treskjæreren Ole Moene (1839-1908) med hull i midten. Valør 5 KRONER
Metall: Kobbernikkel
Vekt: 7,85 gram
Femkronemynten var den siste i en generell utbytting av myntstilen til Olav V, etter 20 kroner (1994), 10 kroner (1995), 50 øre (1996) og 1 krone (1997). 10-øren ble sløyfet allerede i 1991. Slik sett var dette en komplett endring. Motivene var mye mer tilknyttet norsk historie med et vikingskip (2o kroner), et tak fra en stavkirke (10 kroner), fugler inspirert av Hylestadportalen (1 krone) og ulven fra Urnes stavkirke (50 øre).
Akkurat akantusplanter er opprinnelig et gresk motiv. Akantusplantene er ikke vanligvis så forseggjorte, men de har blitt overdrevet i kunst i over 2000 år.
1500 kroner Norge år 2000, Harald V
Utgivelsesår: 2000
Konge: Harald V av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksburg , konge av Norge (1991-)
Motiv advers (ikke synlig): Harald V i profil mot høyre. Innskrift HARALD V (under profilen), NORGE ÅR 1500 KR (bak profilen, vertikalt nedover)
Motiv revers: Yggrasil med dype røtter. Omskrift TIDER SKAL KOMME.
Metall: Gull, finhet 917/1000
Vekt: 16,96 gram (15,5 gram fint gull)
Denne mynten ble utgitt i anledning årtusenskiftet, og spiller på både tiden bakover og fremover. Asken Yggrassil var livets tre i norrøn mytologi, og det het at den strakk seg til alle delene av verden, inkludert dødsriket, menneskenes rike, Jotunheimen, alvenes og svartalvenes rike og så videre. I toppen satt en ørn, og ved røttene gnaget en orm, Nidhogg. Ekornet Ratatosk løp med fornærmelser dem to imellom. Yggdrasil var også forbundet med visdom.
Teksten under røttene, TIDER SKAL KOMME spiller høyst sannsynligvis på julesalmen «Deilig er jorden», selv om tittelen også har dukket opp i flere romaner fra andre halvdel av 1900-tallet, de også sannsynligvis med samme opphav.